Den nye kalde krigen
Alle kjenner til den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA. Men det ikke mange er klar over, er at vi idag står overfor en ny kald krig. Bare at denne gangen snakker vi ikke om Russland men om et annet autoritært regime Sørøst i Asia, nemlig Kina. I motsetning til den kalde krigen som utspilte seg mellom USA og Sovjet, er denne nye kalde krigen en økonomisk krig. Denne gangen er det ikke trusselen av atomstridshoder og jernteppet som står i sentrum, men derimot trusselen av handelsblokader, straffetoller og sanksjoner. Dette kan føre til dyrere forbruksvarer, en mer splittet verden og en ny trussel for økt eskalering.
Kina’s forsprang
Mens USA har vert opptatt med å leke “verdenspoliti” har Kina fokusert sine ressurser på økonomisk vekst. Kina praktiserer det de kaller “100-års plan”. Siden Kina ikke opererer i 4-års perioder som et demokrati, har de anledning til å fatte kontroversielle avgjørelser og utføre store investeringer som ikke nødvendigvis lønner seg før lenger frem i tid. Dette gjør at Kina kan ta mer strategiske valg og planlegge økonomisk vekst på ett helt annet nivå enn tradisjonelle vestlige demokratier. Og det er nettopp dette de har gjort. Kina har i løpet av de siste tiårene gått fra ett fattig land til en raskt voksende supermakt med en stor og økende middelklasse. Samtidig har USA outsourcet mye viktig produksjon til det Asiatiske kontinent, økt handelsunderskuddet, mistet arbeidsplasser og kontroll over dyrebare forsyningskjeder.
Kina har brukt sine økende økonomiske ressurser til massive infrastrukturprosjekter og ikke minst å finansiere utviklingen i flere av sine naboland og rundt om i verden. Kina har investert i havner, flyplassen, bedrifter og telekommunikasjon rundt om i hele verden, mens USA har vert mer opptatt av å bygge murer, og ellers i større grad hva som skjer innenfor egne grenser. Dette gjør at Kina ikke bare har fått mer makt over produksjon, men óg makt over handelsruter og store deler av forsyningskjeder også utover egne landegrenser. Dermed blir vestlige land mer avhengig av at Kina fortsetter å levere varer og tjenester som før.
Vi i Vesten skal passe oss for denne utviklingen. Det virker som Kina’s nåværende 100års plan involverer å ta over USA’s posisjon som verdens supermakt og å få monopol over internasjonal handel. Er dette noe vi ønsker skal skje? Mye tyder i hvert fall på at vi er på vei inn i en mer usikker periode. Hvordan vil Kina håndtere en større maktposisjon? Hvordan vil Amerikanere reagere, når de innser at de ikke lenger er på topp i Verden? Hvordan vil global handel se ut med ett så mektig Kina? Vil Kina komme å sanksjonere vestlige demokratier som ikke handler i henhold til Kinesiske interesser?
Covid Respons
Ett godt eksempel på Kina’s voksende posisjon i verdenssamfunnet er responsen til det mye omtalte Korona-viruset. Kina mobiliserte enorme ressurser og bygget et sykehus på 14 dager, og hvis vi skal tro tallene holder de viruset i sjakk (men troverdigheten er et annet spørsmål). Ved tidligere kriser har verden alltid vendt seg til USA for støtte. Ved Covid-19 utbruddet ble det tydelig at USA ikke var istand til å være den ledende supermakten denne gangen. USA hadde en rotete respons til viruset. I starten av pandemien var de verken istand til å forsyne sin egen befolkning eller verdensamfunnet med nødvendig utstyr som masker, pustemaskiner etc. Men det var derimot Kina, de eksporterte ansiktsmasker i massevis og sendte grupper med doktorer og sykepleiere som hadde opplevd viruset “first hand” til hardt rammede land.
Det vi ser i dag er et Kina som stadig øker sin påvirkningskraft nærmest dag for dag. Jeg ser et tiltagende militært, teknologisk, økonomisk og politisk rivaleri mellom to supermakter som vil være med på å forme dette århundret. Om ikke det blir kommet til en akseptert enighet mellom landene for internasjonale føringer, noe som ser mindre og mindre sannsynlig ut, går veien mot en ny kald krig. USA og Kina vil komme til å trekke seg tilbake til sine egne sfærer av påvirkning: USA og de vestlige landene, og Kina og den nye silkeveien.
Europa havner i midten
Europa har de siste tiår fått en sterkere tilknytning til Kina, spesielt når det kommer til handel. Europa er enda mer avhengig av Kina enn hva USA er. I en nylig spørreundersøkelse i Tyskland ble det klart at like mange mente at “det var viktig å styrke forholdet til Kina” som “det var viktig å styrke forholdet til USA”. (Körber Foundation) Denne splittelsen blant innbyggerne tyder på at Europa står ovenfor et vanskelig valg hvis ting skulle tilspisse ytterligere seg mellom USA og Kina. Kan det være at Amerikanerne må svelge stoltheten og se at Europa vender seg mot Kina, eller vil USA ta seg sammen og sikre sin posisjon internasjonalt og blant de vestlige landene? Det er vanskelig å være sikker når vi har en Amerikansk president som ved flere anledninger har uttalt seg om å starte en ny handelskrig med Europa.
Etter min mening er denne tematikken alt for viktig til å ignorere, derfor skriver jeg dette som første innlegg. Økt spenning mellom USA og Kina vil komme til å forme utviklingen i verden i overskuelig fremtid. Ikke bare er det viktig å være klar over dette, men det er også viktig å vite hvor du står. Slik at om du en dag står ovenfor et valg, vet hvilke verdier, normer og idealer som er viktig for deg og hva du synes er best for fellesskapet.